Noen ord om den grafiske teknikken og arbeidsprosessen

Slik jeg ser det, er grafikk et samspill mellom kunst og håndverk.
Av alle teknikker er etsning og akvatint de uttrykksformene som tiltrekker meg mest i dag.
De ligger nær tegnekunsten, men gjennom den spesielle arbeidsprosessen oppstår overraskelser og uante muligheter, og resultatet blir noe helt annet enn en tegning. Streken får større fylde enn blyant og tusj, og trykket blir mer taktilt og nærværende.

Jeg starter med en ide eller en skisse som overføres til en blankpolert kopperplate dekket med etsegrunn, risser og skraper med nål og lar syren arbeide med streken og den åpne flaten som vil gi relieffvirkning i papiret. I noen tilfeller bruker jeg mykgrunn og trykker forskjellige materialer i denne som utgangspunkt for videre arbeid.. For å oppnå valører benytter jeg meg av akvatintetsning som gir mulighet for et stort spenn mellom sort- og hvitkontraster. Jeg drysser fint harpiksstøv over platen som deretter smeltes ved hjelp av et propanapparat.
Det danner seg nå små korn i platen og syren trenger seg ned mellom disse kornene.
Etseprosessen er i gang, og jo dypere en etser, jo mørkere blir valøren.
Noen ganger fjerner jeg all etsegrunn, dekker hele platen med akvatint og etser den helt svart, for deretter å polere fram motivet.

Resultatet er avhengig av en arbeidsprosess som er tidkrevende og disiplinert, men som også gir overraskelser og uante muligheter, der for eksempel ”uhell” kan vise veier til nye uttrykksmåter. Motstanden i platen kjennes både som en utfordring og et samarbeid. Det blir ofte mange prøvetrykk underveis før platen er ferdig bearbeidet, og flere av trykkene har 2-3 plater som jeg slår inn med ulike farger.

Under trykkingen er det spennende å prøve ut forskjellige fargevirkninger og papirtyper.
En akvatintplate gir ofte små opplag, fordi platen slites. Jeg trykker som regel 30 arbeider og
da de ofte er i fargevarianter får hvert bilde sin personlighet.